You are exactly where you need to be, You are not missing out, falling behind, doing it wrong, not trying hard enough. Whatever opinions you may have about it, however imperfect. THIS IS YOURS WHERE YOU ARE RIGHT NOW IS P E R F E C T !
Showing posts with label meditim. Show all posts
Showing posts with label meditim. Show all posts

05 October 2014

Nostalgji kunderproduktive...



Fotoja eshte nje lajmerim ne nje gazete. Teksti lexon si me poshte:

"Kerkoj nje burre me mbiemrin Kristensen emri nuk me kujtohet, me orgjine nga Alborg. Je 75+ vjec. Punove ne Suedi veren dhe vjeshten 63 ne Lidköping dhe Uppsala. Me mban mend mua Ann-Marie (Millan). U takuam shume here ne Lidköping. E mbajtem kontaktin permes mikeshes sime Ruth Ört sepse une nuk isha e lire.
Te kam menduar keto 50 vjet, kam pyetur c'ndodhi ne jeten tende, shpresoj te kesh qene i lumtur. Nese jeton ende dhe e sheh kete njoftim kontakto gazeten, ata kane adresen time." 


Lajmerimi perhapet faqeve te Facebookut si imazh romatizmi, shprese dhe prove e mbijeteses se dashurise. Natyrisht.

Mua nderkohe ky njoftim me ben te reflektoj. Per ikshmerine e shpreses. Per brishtesine e ndjenjav
e. Per njerezit qe detyrimisht dhe pakthimshmerisht zgjedhin te sigurten para te paditures dhe jetojne 50+ vjete me koken pas sepse kur e paten mundesine nuk guxuan. Sepse nuk i besuan vetes e as dashurise se tyre. E aq me pak tjetrit. Mundesite merren ose harrohen. E nese s'jane atje krijohen. Te jetosh gjithe jeten me "ne se.." do te thote te jetosh pergjysem.

Nuk e di c'i ndau, e as c'i bashkoi, Kristensenin dhe Millen. Di qe te pakten njeri prej tyre ka jetuar me koken pas e ajo nuk eshte jete. Jeta nuk mund te jete nostalgji. Kujtimet jane nje gje. Jeta dicka tjeter. Mund te jete absurde po ne ate absurditet ka vend per jete te kitheta qe papritur behen paralele.

Nese eshte e mundur...ajo qe deshiron.. eshte e bere.
Ne qofte e pamundur...ne e deshiron...do te behet.

E rendesishme eshte qe rrathe koncentrike te deshires, jetes, realizimeve te kene pikenisje veten dhe limit qiellin.



29 September 2014

Writers block

Nuk
me
shkruhet.

Kam kaq dite qe evitoj te shkruaj. Jo se nuk kam per se te shkruaj. Jo se nuk di te shkruaj. Por sepse..po pres. Cuditerisht pritja nuk po sjell rezultatet e duhura. Megjithese kur ka sjelle pritja ndonjehere rezultatet e duhura. Vetem veprimi sjell rezultate. Veprimi aktiv. Pro-aktiv madje. Sepse kushtezon kunderveprim. Ose te pakten vijim veprimtarie. Gjithsesi kushtezon vendimmarrje.

Shqip themi se oreksi vjen duke ngrene. Ndoshta (detyrimisht) edhe fjalet do te rrjedhin me mire duke shkruar. Ne fakt fjalet qe duhet te rjedhin nuk jane shqip. Nuk jane te rastesishme. Jane te domosdoshme. Me kufij kohore qe aviten. Me sasi marramendese. Me formate te kushtezuara e te paracaktuara. Pak te frikshme.

Por do burojne edhe ato. Detyrimisht. Sapo te nxehen pak. Sapo te mbaroj se pari oren qe me perndjek me 7:07, 8:08, 10:10. Sapo...t'i bej pak lavazh trurit
Sapo te heq dore nga zvarritja coroditja dhe gjitha -itjet e tjera disktraktuese.
Shef ti. E shpika nje fjale te re. Jo se i mungonte shqipes po...me mungonte mua. DISTRAKTUESE.
Ca llafi pompoz. Po pompoz i mungonte shqipes thua apo e kishte huazuar "gia".

Vaj-me-det. Ky zhvillimi gjuhesor kontemporan (jo bashkekohor se mos ngaterrohemi) eshte me i frikshem se te shkruarit. U pa puna. Po vete te shkruaj dicka tjeter. Te pakten duke bere ate nuk do detyrohem te shpik shqipe te paqene e t'i hy ne hak rilindasve.

Pa' (shkurt per mirupafshim)

*Tani me takon vetem te pres e qete perhapjen e shkurtimit te fundit. Me ndihmen e  supermenjehershme shperndarese te mjeteve sociale (qe me kujtojne gjithmone ndihmen sociale dhe cuditerisht jo facebook, twitter, kik, wassup)



28 March 2014

On a day like this

On a day like this, just like on any other random day, focus is on words. The said words. The unsaid. The unwrotten. Mainly the unwrotten. Words run through my head and I wish I could catch them and write them down. So many blog posts have dissapeared just because the flow of words writing them in my head never made it to a page or a device or a computer.
I can hear them in my head. Running around. Messing up. Wanting out. Wanting to be read with the proper flow, with the right intonation, the exact diction they deserve. Never actually making it outside of my head. It's a sad story that of the words. Indeed.

Alas it's sadder if they make it out. In dissarray like now. Because autocorrect will mess them up. And they'll forget why they were released. Like now. They wanted to say they are willing to stay.
On this blog. For a while. To reconnect. To disconnect. 

We'll see if this word therapy will work where previous efforts have failed.

Glad and sad to be back. In the corner I made to myself.


PS: autocorrect is a piece of art. Myself= myseldning previous= preciös. I forgot the other stunningly=stuvningen incorrect occurrences I met while writing these few lines. Never mind. 


14 September 2008

Teknike e keqperdorur



Duke lexuar artikullin A slide into Mediocrity, nga Tara Brabazon nuk me ngelet gje tjeter vecse te bashkohem me idete e saj. Prezantimet me PowerPoint, te perdorura ne menyre jokompetente, demtojne ne vend qe te ndihmojne percjelljen e ideve tek degjuesit. Nje shembull teper i qarte qe sillet ne artikull eshte prezantimi i fjalimit te Martin Luther King "I have a dream". Shnderrimi i retorikes se fuqishme te King ne prezantim PowerPoint e mediokrizon retoriken. Nuk e di nese keni nerva te shihni prezantimin e mesiperm apo te lexoni artikullin e Barabazon, megjithate besoj se edhe ju ashtu si une jeni perballur shpesh here me seri faqesh PowerPoint, ne shkolla ose gjetke, qe kane qene teresisht humbje kohe dhe qe fare mire mund te ishin zevendesuar me nje "ligjerate" 5-minuteshe ne vend te mbledhjes perkatese gjysem oreshe te paraprire nga pergatitjet 2-3 oreshe te prezantimit gjate te cilit idete qe do te percohen bastardohen deri ne mosnjohje.

Dhe meqe e nisa me "I have a dream", po e mbyll me "I have a dream" nga Abba. Shpresoj se nje dite, prezantimet powerpoint do te perdoren ne menyre restriktive nga te gjithe dhe prezantuesit do t'i shtojne instiktivisht retoriken e tyre faqeve te prezantuara pa u mjaftuar me rileximin e pikave stakato te shoqeruara nga foto apo aplikime inkoherente qe te gjithe i shohin ne ekran.

17 January 2008

Ne nje dite te tille dimri

Kur nuk eshte me dimer por nje shartim midis endrres se keqe dhe realitetit akoma me idiot. Kur shiu qan mbi boren e kthyer ne akull per hir te temperaturave pozitive ne nje kohe teresisht negative.

Dielli nuk del. As ato 5 ore qe i takojne te duket ne mes te horizontit. Vetem re gri te erreta ose te zeza nga te cilat vijon te rrjedhe shi.


Ne nje dite te tille dimri me duket vetja si Bambi ne akull.
Cdo hap qe marr eshte i pasigurte megjithese i paramenduar. Po sikur te bie ? Ku do te mbahem ?
Rera dhe zhavori i hedhur mbi akullin e tejdukshem ne rruget kryesore nuk i mbulon nevojat e mia ne rrugicat periferike. Kalimi nga zona e banuar ne pyjet me bore ku gjithcka eshte qetesisht e bardhe, gjysem metroshe ku vetem cape kafshesh te uritura kane lene gjurme eshte pothuaj i pamundur.

Vazhdon te bjere shi. I pakuptueshem. Mugetiresjelles.
Vendimi i dites: Pune.E fokusuar (por pa fokus). Ku gjysemterri i kafenese eshte irritues. Ku gjysemterri i deshiruar i nga shumica ne sallonin e ngrenies sjell ftohtesire dhe dyshim. Ku diskutime ndervaresie duhani (pa prani cigaresh por me teperi mentaliteti paragjykues) i lene vendin diskutimeve viralo-gripale parandaluese. Ku pak bore dhe ca temperatura me minus perpara do te sillnin te pakten embrione temash te kendshme pushimesh, skish, endrrash, zhvillimi. Ku pak bore do te sillte drite te pahumbur ne nje xhiro te deshiruar ne mes te dites nen shoqerine e diellit verbues qe te sheh ne sy hap has hapi pa te kerkuar te ngresh koken dhe e ta kerkosh.

Te dielen do te bjere bore. Perseri. Me ne fund. Dhe fjordet e ngrira do te mbushen me njerez qe dalin per piknik. Do te mbushen me drite.

Dhe une do te dal e sigurte pa pare ku i hedh hapat. Drejt pyjesh me bore, jete, ajer.

23 June 2007

Kuptimi

Sa here e kemi pyetur veten "cili eshte kuptimi i jetes". Me shpesh ne adoleshence dhe gjithmone e me pak me vone. Jo se e kemi gjetur pergjigjen por sepse kemi frike te pyesim me ze te larte, a thua se po te vazhdojme te pyesim do te perballemi me nje pergjigje qe nuk na pelqen si psh "kuptimi i jetes eshte vdekja".

Ne fakt besoj se do te ishte shume me e lehte dhe me domethenese po te pyesnim "C'duam nga jeta ?" Kuptimi i jetes eshte abstrakt. Nderkohe qe deshirat jane ne mos teresisht te qarta te pakten te konceptueshme. Mirepo, ne kete konceptim lind frika tjeter. Nese e percaktojme ate qe duam nga jeta dhe pastaj e sigurojme ate, c'do te ndodhi pastaj ???

Nderkohe qe kuptimin e jetes mund ta diskutojme gjere e gjate pa i gjetur pergjigje dhe duke u ndjere te sigurte se per sa kohe qe nuk ka pergjigje "status quo"-ja ngelet e patrazuar.

Mendoj se nuk eshte aspak turp te deshirosh nga jeta pak rehati, shume gezim, jashtezakonisht shume dashuri dhe padyshim plotesim deshirash.

Kuptimi i jetes eshte qe jeta nuk ka kuptim nese nuk deshirojme dicka prej saj.

I want it all!

21 June 2007

Ne kerkim te motivacionit

Flasim gjithmone per shtysat. Per ato qe krijojne motivacionin e mjaftueshem. Per ato qe na bejne te zgjohemi ne mengjes duke pritur mesditen apo nje ore a minute te vecante te asaj dite.

Sot po mendoja, cfare do te ndodhte sikur te mos kishim shtysat. Sikur te mos na vinte as per te ngrene, as per te fjetur, as per t'u dashur, as per te folur. Sikur te mos na prekej egoja dhe te mos na perkedhelej sedra. Sikur te mos na duheshin parate dhe te mos na i vrisnin syte apo hunden rrobat e grisura apo te palara. Sikur te mos te donim te dukeshim.

A do te ishim po aq aktive sa jemi ?
Nuk e besoj.

Sado monotone dhe pakuptim te na duken disa gjera (lajme idiote, filma pa kuptim etj) ato na japin direkt ose indirekt shtysa te tjera, ide te tjera, qellime te tjera. Na modifikojne dhe na nxisin. Pra, heren tjeter qe ndihesh pa motivacion mendo se ajo qe ke rrotull eshte motiv i mjaftueshem.

C'po m'u pika nje kafe...

15 June 2007

Vad kan man skriva om?

Nog är jag lite inbillsk alltid. Fast kanske ändå inte. Jag menar jag har lyckats med allt jag har tagit mig för. Lite musik, lite måleri, lite skrivande, lite jobb, lite språk, lite kommunikation, lite skådespeleri, lite matte, lite kemi (när det begav sig -på grundskolan och gymnasiet alltså).
Det får en att fundera på att det kanske inte hänger på talangen utan på att bara ge sig i kast med något, se tiden an och skörda frukterna av ens insats. Problemet är att välja VAD man verkligen SKA satsa på.

Ja, jag har funderat ett bra tag på att det kanske inte vore så dumt att skriva en bok.
Helst något som säljer som smör i solsken.

Anledningen till att jag inte gjort slag i saken ännu är för det mesta att jag inte kan bestämma mig. Fantasy säljer. Deckare likaså (om inte än mer).
Men om man skriver en deckare måste man väl placera den någonstans man känner igen sig.
Sedan har vi den där lilla detaljen, språket.
Ska boken vara på svenska ? albanska ? engelska ?
Vilket språk skulle göra det tillräckligt trovärdigt ? Tillräckligt säljvärt ?
Jag kan inte bestämma mig...än.

Men, tack vare min chef som är stöttande "above and beyond the call of duty" har jag börjat fundera igen. Det kanske är dags jag dammar av ett mord på Arlanda. Motivet är semi-transparent ännu men schhhhhhhh.

Tack Ulla!

04 June 2007

Dado a.k.a. Supernanny

Situata: Dy 15 vjecare (kunati i vogel me nje shok klase) per vizite ne fundjave. Plus nje togu miqsh te tjere ( aventurat e tyre i takojne ndonje posti tjeter ose me sakte nje bisede te zgjatur ne kafene).

Problemi: Duke mos qene prane prinderve por ne nje ambjent me "rinor" qe i kupton kur flasin "internet, lan, world of warcraft, motorcross etj" ata mendojne se u lejohet te bejne si te duan (te pakten kunati duhet ta kishte mesuar tanime qe kjo menyre nuk i ecen megjithate si adoleshent edhe ai teston durimine te rriturve) . Marrin leje per te vajtur ne markaton e lagjes, lene celularet ne shtepi, dhe pasi kane qene ne markato, vazhdojne "aventurat" diku tjeter.

Aresyetimet ne kthim jane fantastike: Ishim me pantallona te shkurtra dhe kishim frike mos humbisnim celularet ndaj i lame me mire ne shtepi.
Ne fakt ne kur thame qe do vemi ne markato nuk e kishim per kete te lagjes po per ate te afer qendres industriale. Nuk vajtem askund tjeter, vetem ne markato, po pastaj pame njady vajza aty afer tek shkolla fillore dhe u fershellyem edhe ja beme pak muhabet.

Pyetja: A e kane shperdoruar besimin e dhene ? A eshte e drejte t'u mohohet realizimi i pakushtezuar i deshirave te tjera qe shprehen pas kthimit ne shtepi?

Pergjigja e pergjithshme: Kufiri eshte i luhatshem.
Pergjigja e vecante: Besimi i humbur duhet rifituar/merituar.
--------------

Personalisht ( Kjo fjala nuk para me pelqen sepse perderisa jam une qe po shkruaj doemos qe mendimet jane personale.) Gjithsesi, mendoj se kufijte duhen sqaruar qe ne fillim (dmth kush e ka te drejten e vetos dhe cfare mund te pritet). Rreziku i tejsqarimit eshte qe fjalet hyjne nga njeri vesh dhe dalin nga tjetri dmth humbet efekti.

Pa sqarim ama kemi mundesi te behemi "si kembet e dhise" dmth te gjitha palet kane potencialin t'u ngrihen nervat. Vizitoreve sepse nuk bejne dot si duan, ne sepse para se t'i bejme gjerat si duhen duhet ti sqarojme, argumentojme, mbrojme, vertetojme, aplikojme.

Sido qe ta rrotullosh muhabetin, dy 15-vjecare nuk e kane moshen per veteadministrim pavaresisht nga lirite e pakufizuara qe u lejohen ne shkolle apo familje, filmat qe kane pare apo fjalorin qe perdorin.

Per t'u rikthyer tek vetoja. Deshirat e vizitoreve mund te plotesohen vetem kur ato perputhen me planet e familjes. Rreziku eshte qe nese nuk u plotesohen deshirat do t'u ngelet qejfi dhe nuk do te duan te vijne perseri per vizite. Megjithate e verteta qendron qe njeriu harron shpejt.

Rreziku i vertete i vetos eshte nese preket "interesi" prinderor. Anje prind nuk do te donte qe dikush tjeter t'i edukonte femijet. Edhe kur i ka nisur keta diku tjeter ne mirebesim. Pavaresisht nga mangesite ne edukimin qe u jepte vete.

-----------

Sipas konstatimeve perfundimtare: Une jam e rrepte dhe shume zemergjere!
Sesi mund te jem te dyja njekohesisht nuk jua shpjegoj dot.
Di ama qe do te rikthehen ...
--------
Po ju c'eksperienca keni me "edukimin" e femijeve te te tjereve? Ku e vini kufirin ?

29 May 2007

Rifillo nga e para

-rifillo nga e para- back to basics- tillbaka till ruta ett- da capo.

Ne te gjitha gjuhet ekziston deshira per te riprovuar, per te rifilluar, per te ndryshuar.
Tek te gjtihe njerezit e njejta deshire. A thua se po te rijetonim shanset e humbura, mundesite e paprovuara apo po te merrnim kthesen majtas kur rruga na conte djathtas do te ndryshonte gjithcka.

Te njejtat gjuhe, te njejtet njerez besojne se shume gjera jane te paracaktuara. Se nuk ka rendesi c'bejme apo c'themi apo sa perpiqemi...we will still receive what is meant for us and get what's coming to us.

Me nje perjashtim: No good deeds will be left unpunished!

23 April 2007

Nese do te shkruaje nje poezi dashurie sot: si do te tingellonte ?

Kur njeriu shkruan dhe lexon ate qe ka shkruar shpesh here nuk i pelqen. Kjo per aresyen e thjeshtezuar se ose kerkon dhe sheh fare qarte ne shkrim pjese te vetes dhe ka frike se edhe lexuesit do te shohin te njejtat gjera, ose e kunderta sepse e di qe ne shkrim nuk ka asgje personale (pervec rimave te shtirura, dhe metaforave te huazuara me diell/zemer/lulezim/vuajtje/perendim etj). Frika me e madhe eshte ajo se lexuesit do te shohin pertej fjaleve e drejt e ne shpirtin e krijuesit dhe jo vetem do te lexojne por do kuptojne ate qe ti vete jo vetem qe nuk e kupton por as nuk e tejcon dot te plote. Frike e panevojshme.

Shkrimi eshte sublimim i shume shtysave qe pasi kalojne ne "shtrydhese" hidhen ne leter, ku teresisht te shnderruara, percjellin dicka qe eshte si larg dhe afer te vertetes.

Personalisht e kam patur gjithmone me te lehte me vargjet. Pavaresisht nga kuptimi ato kane nje rrjedhshmeri tjeter. Ne proze eshte me e veshtire. Prozaizmi im me ben shpesh moralizuese.

Aresyeja qe nuk shkruaj me vargje jane te shumta (te pakten keshtu me genjen mendja). Gjithsesi me e rendesishmja nga aresyet eshte qe une nuk i zoteroj vargjet ne gjuhen qe perdor tanime. Rimat qe mund te krijohen ne tru jane dyvargjeshe, jeteshkurtra dhe shpesh here shqip, kombinuar me nje gjuhe tjeter (anglisht etj).

Per t\u rikthyer tek pyetja. Nuk mund ta krahasoj nje poezi qe do te shkruaja sot me dicka qe kam shkruar me pare. Shtysat nuk jane te njejta ndaj dhe vargjet nuk mund te jene te njejte.

megjithate ...ja nje prove..(per reference)

Vi/Ne

Ti me mungon
-Edhe kur je ne dhomen tjeter
edhe kur flet ne telefon
kur shtrire mbi divan'e vjeter
shtypin e dites rri shfleton

Kur te le vetem shkoj ne pune
kur tok shikojme televizor
kur ne tryezen ku hame buke
secili ndjek c'ndodh ne oborr

Per cdo sekonde qe ndaj me ty
qindra sekonda s'i ndaj dot
Si dige ujembledhesi ne fyt
pamundesia, grric me kot.

Une te mungoj
-Edhe kur flas a shoh a shkruaj
edhe kur pres ne telefon
kur heret nisem per ne pune
ti vetem ndiehesh, me kerkon.

Kur dhembet laj, a bej pazar
ti deshiron te jem me ty
qe cdo sekonde pa e pare
ta perjetoj e ndjej aty.

Mungojme dhe pse
-E dime qe jemi ne nje bote.
Por si dy bote prape veprojme
kur ndajme te njejtat perjetime
qe jemi dy, shpesh e harrojme.

etj etj etj Pa lidhje

13 April 2007

You posses everything you need...

.. to be happy right here, right now. (Orgjinali, shkruar ne nje cope letre blu, ne forme rombi me brinje 7 cm, rrethuar me zambaket franceze qe ta heqin komplet perqendrimin nga 'mesazhi' lexon: Jag har allt jag behöver för att vara glad och lycklig här och nu!- Kam gjithcka qe me duhet per te qene i/e gezuar dhe i/e lumtur pikerisht tani dhe ketu.)

Moralizimet jane te peshtira.
Sidomos kur vijne nga plaka 62 vjecare, me floke te gjate te shpupurisur ngjyre bakri, te kapura me kapese me trendafil cope persiper. Gishterinj te shkurter, te rrudhur, me thonj te gjate me majuce, te lyera me maniqkyr bojeroze me thermija te shndritshme metalike neper te. Unaza floriri cope dy. Diskrete. Xhakete trecerekeshe blu e erret prej pambuku me jake te stermadhe. Fund i gjate me rrudha, vishnje e erret me duket (demode qe ne lindje). Nuk e di nese kemisha e bardhe e taftase me jaken me rrudha eshte e saja apo thjesht pjelle e imagjinates sime.

Ajo: E vetekenaqur dhe me demek frymezuese.

Vetem pamja e saj me irritonte. Buzeqeshja e ngjitur ne buze me hapte barkun. Edhe pa e hapur gojen zeri i saj me acaronte nervat dhe me krijonte nje lekundje ne daullen e veshit sikur po udhetoja me traget ne mes te dimrit. C'traget xhanem, akullthyese nga ato te medhate me emera zotash nordike si Ymer, Oden, Tor. Per aresye te kuptueshme nuk me dukej familjare si Ymer-i por e panjohur si Tor-i.

E quanin Margareta. Shkurt Maggan. Mund ta kishim thirrur Haggan gjithashtu (Shtriga). Nuk do na e merrte per keq.
Nuk e kam harruar. Mesimet e saj po. Rrombin blu e ruaj akoma. Si spirance qe ndoshta ja vlen t'i rikthehesh ne momentet e duhura. Se bashku me nje tjeter shprehje te cilen sa me shpesh e shoh aq me pak e perdor.
Gör det nu!- Beje tani c'ke per te bere! (punen e sotme mos e ler per neser)

Kjo lloji i zyshes (ne fakt nuk i donte titujt dhe po te lejohej do te na kish kerkuar ta therrisnim inspiruesja) me kujton nje tjeter pedagoge. HR.
Se ciles ne fakt, po t'i lejonin te peshonte veten me kandarin e vet do te duhej ta therrisnim HrM Stucky. E holle, e gjate, me floke te argjendte qe megjithese deri ne supe ruanin gjithmone formen zyrtare te pa shpupurisur, me kostum cilesor boje hiri (boje miu per te qene korrekte) dhe scarpina me taka 7 cm (absolutisht te panevojshme per personin ne fjale). Keto te fundit zevendesoheshin menjehere pas leksionit me nje pale atlete akull te bardha Adidas.
Nuk munda asnjehere te beja lidhjen midis veshjes se stisur te Stucky-t me propaganden e saj per thyerjen e "catise se qelqit" qe u pengonte rrugen e zhvillimit, perparimit dhe suksesit shume femrave.

Nderkohe qe Magga e cuditshme eshte krejt llogjike per mua.
E kuptueshme, e pranueshme dhe e parrezikshme.
Ka mundur ligjin e Jantes (per te cilin do tregoj tjeter here- nese kujtohem) qe eshte me i veshtire te thyhet se tavani prej qelqi.
Madje dhe e sukseshme - qe te jem e sakte me te verteten.

27 March 2007

Mainstream and a scare


I love mainstream. It goes for music, literature, culture, politics.
I listen to mainstream radio (same tunes again and again and again till they make a hole in my head) , succumb to mainstream practices (let's change the normal light bulbs for low energy ones; let's separate newspapers that will be recycled from envelopes that will also be recycled), admire mainstream fashion choice (large patterns of black and white are the thing), despise the US (their government choices not the people), adore Australia (they gave a queen to be to the Danes so they must be worthy), follow mainstream TV-shows (yeah Grey's anatomy and Shark ARE interesting). So, I am not particularly selective.

If it's good enough for most people it's good enough for me. (That includes the latest gossip on Britney's state of the HAIR).

But...(of course there is a but. You know you wanted a BUT somewhere).
But...I hate the fact that mainstream is so consuming. Mainstream scares me. It eats me up. The fact that, had I been German in the late 1930ies I would most certainly have been a Nazi. Had I been Russian at the same time I maybe would have been a recovering bolshevik. Had I been old enough (meaning not only born but adult as well) in Albania in the 70-ties, I would have been planting olive trees or laying down railroads together with the voluntary- aides from Sweden or elsewhere. Were I a relative of the current US commander in chief I would be for owning Irak's oil reservs no matter the costs. And so on.

I'm scared of the mainstream interest in me. I can't get rid of it. It makes everydaylife less conflictual.
___________________________________________________
Permbledhje shqip:
Jam pjese e turmes. Gje qe me tremb (sepse do te me bente naziste po te jetoja ne Gjermani ne fundvitet 30 dhe bolshevike po te jetoja ne Rusi ne te njejten periudhe). Megjithate qenia ne turme eshte e paeleminueshme sepse e ben te perditshmen me me pak konflikte.

20 March 2007

Confessions of a workaholic...

Me pelqen puna qe bej. Jo gjithmone. Jo cdo dite dhe jo kur jam duke punuar.
Me pelqen shteti. Dinosauri i pazoterueshem por qe evoluon.

Kur jam ne pune irritohem se bie telefoni dhe me le pa shkruar vendimin, se hyjne e dalin njerez ne zyre pa me lene te mbaroj ato qe kam ne duar. Se filloj nje dokument dhe e le ne mes per pune mbledhjesh apo budallalleqesh te tjera jo prioritare. Kur jam ne pune dua kushte me te mira (nese nuk funksionon kompjuteri per disa minuta dhe me vonon nje pagese qe do behet), kur ergonomia e vendit te punes nuk perputhet me deshiren e momentit (tavolina eshte e ngritur kur une dua te punoj ulur apo e kunderta ulur kur dua te punoj ne kembe), kur dikush tjeter eshte ne radhe para makines fotokopjuese, kur mbarohet letra e printimit, kur me duhet te marr zarfa, kur me duhet te pres ne telefon per te folur me nje administratore te gjendjes civile apo te ndonje enti tjeter, kur eshte orari i kafes, kur eshte orari i mbledhjes. Kur jam ne pune shoh ate qe i mungon, ate qe mund te permiresohet.

Po te me pyesnin c'pune do te doja te kisha nuk do te dija t'i jepja pergjigje. Di me siguri ama se nuk do t'i deshiroja vetes punen qe kam. Do te thosha "nuk e di". Pavaresisht nga shkolla qe kam bere dhe mundesite potenciale qe kam pare rrotull.

Do te enderroja te kisha nje pune ku hobi dhe te ardhurat te plotesonin njera-tjetren.
Do te me ndalonte fakti se me mungon nje hobi qe te jete aq interesant sa te mund ta perceptoja edhe si pune te mundshme.

Me pelqen puna qe bej.

Perndryshe nuk do t'i jepja dite pas dite mese 100 perqind. Me pelqen t'u jap pergjigje kolegeve, t'i ndihmoj nga pak me kompjuterin, t'u jap zgjidhje pyetjeve te tyre, te mbeshtes shefen, te zevendesoj kryetaren e sindikates, te bej pagesa te shpejta, te marr vendime, te jem efektive. Te mos mendoj per ate qe vjen neser po per ato qe duhen perfunduar sot. T'i ve qellime vetes dhe t'i arrij. Me pelqen qe jam efektive pasdreke kur shumica e njerezve bien ne letargji.
Me pelqen qe jam e shoqerueshme gjate dites kur shumica perpiqen te jene efektive dhe nuk ja arrijne.

Ndonjehere me duket se puna e tepert tregon nje munges. Nje mangesi.
Pertese per t'u veteperballur me kufizimet.
Ndoshta eshte e vertete. Ndoshta jo.

Preferoj te luaj violinen e dyte.
Te ndihmoj miqte, te njohurit, koleget, klientet ne percaktimin e pergjigjeve per pyetje te shtruara. Eshte shume here me e lehte sesa t'i bej pyetje vetes.
Kushtet jane te dhena...

Genjej veten se e kam gjetur pergjigjen e pyetjes: Pse punojne kaq shume njerezit ?
Ju ?!

17 March 2007

You don't need to be ...to be sucessful (EN-AL)

As I switch TV-channels in search of something worth looking at for more than 5 minutes, I hear it. It comes from the "experts" on MTV's "All Acess Hollywood". They are talking about anorexia and manorexia (another of the "man are equal to women" buzzwords similar to "metrosexual"). They say (and I quote) : ...doesn't need to be thin to be a successful actress.

And I think "Yeah right!" On the same note one could say that you don't need money to be rich, you don't need eyes to see, you don't need brains to think, you don't need a tongue to speak. That means and pedigree have nothing to do with success.

I do exaggerate of course, but only cause it boggles my mind. The egalitarian thought people grasp on, in their efforts to make one's efforts to achieve sucess unnecessary and superfluous. That somehow, somewhere everything is equal and we all have the same shot at the same success. I feel the sudden urge to shout "Wipe that smurf of your faces" to the experts but the voice in my head is silent.

First and foremost, the definition of success is different. Secondly, our starting points are different. Thirdly, everyone (even a boneless actress) has the right to chose their own means to achieve the success they define as success. If your success is to go the extra mile than nobody has the right to say you are already there. If your sucess is to make the extra million than it doesn't matter if you already have a billion.

And yes, people should be equal. Equal in the meaning that while they define, chose and try to pursuit their own "success brand" they shall not need to meet nothing else than the constraints that nature and nurture brought upon them. They are hard enough to overcome. The expert's opinions "you don't need to" are unnecessary.
_________________________________________

S'ke nevoje te jesh .....per te qene i sukseshem

Teksa shfletoj kanalet televizive ne kerkim te dickaje qe ja vlen ta ndjekesh per me teper se 5 minuta, e degjoj. Vjen nga "ekspertet" e MTV-se "All Acess Hollywood". Po flasin per anoreksine dhe manoreksine (nje tjeter nga fjalet e tipit "burrat jane te barabarte me grate" qe eshte ne mode ashtu si "metrosexual"). Po thone (dhe i citoj) : ...nuk ka nevoje te jete e dobet per te qene nje aktore e sukseshme.

Mendoj me vete "Po pra po!" Ne te njejten menyre njeriu do te mund te thoshte se nuk kemi nevoje per para per te qene te pasur, se nuk kemi nevoje per sy per te pare, se nuk kemi nevoje per gjuhe qe te mund te flasim. Qe mundesite dhe prejardhja nuk kane aspak te bejne me suksesin.

Sigurisht qe po e ekzagjeroj, por vetem sepse me ben konfuze. Mendimi barazues pas se cilit kapen njerezit, ne nje perpjekje per te bere perpjekjet e tjetrit per te arritur suksesin te parendesishme dhe te teperta. Sikur ne njefare menyre, diku, gjithcka eshte e barabarte dhe ne te gjithe kemi te njejtat mundesi per te arritur te njejtin sukses. Ndjej nevojen e papritur t'u bertas " Fshijeni zgerdhitjen nga fytyra" eksperteve, por zeri brenda kokes time ngelet i heshtur.

Pikesepari, percaktimi i suksesit eshte i ndryshem. Se dyti, pikenisjet tona jane te ndryshme. Se treti, cdokush (edhe nje aktore pa kocka) ka te drejten te zgjedhe menyren e vete per te arritur ate sukses qe ajo e quan sukses. Nese suksesi yt eshte te pershkosh (figurativisht) edhe nje kilometer me teper, askush nuk ka te drejte te te thote qe ke arritur ne destinacion. Nese suksesi yt eshte te fitosh edhe nje milion me teper, nuk ka rendesi nese zoteron nje bilion.

Dhe po, njerezit duhet te jene te barabarte. Te barabarte ne kuptimin qe teksa percaktojne, perzgjedhin dhe perpiqen te arrijne "marken" e tyre te suksesit ata nuk kane nevoje per kufizime te tjera pervec atyre qe u sjell natyra dhe shoqeria (ambjenti). Keto dy kufizime jane mjaft te veshtira per t'u kapercyer. Opinonet e eksperteve "nuk ke nevoje" jane te panevojshme.

01 March 2007

Shkrepse te parrezikshme squfuri...

....te fabrikes Llapshin.

Pike se pari behet fjale per nje citat nga nje teater i njohur. (Nuk jam 100% e sigurte sepse nuk i besoj kujteses sime qe ka me shume mangesi se c'ka vrima kullesa e makaronave), por me duket se behet fjale per "Arturo Ui".

Pike se dyti (shkruaj me pika sepse kjo me jep mundesine ti komprimoj-kondensoj deri ne avullim- mendimet-sidomos ca nga ato fare te panevojshmet) m'u kujtuan teatret e te premteve mbrema. Kur isha e vogel duhet te merrja leje te posacme nga gjyshja per te mundur t'i ndjek. Mund te shihja lajmet, emisionet per femije (qe nga filmat multiplikative te tipit "Djali magjik", "oreksi i humbur" ashtu dhe koncertet e ndryshme), ama kur vinte puna per teater konstatohej se shfaqjet ishin teper vone. Ne perjashtimet e rastit mund te kisha fatin te shihja "Shote Galicen" ose "Vdekjen e nje komisioneri".

Pike se treti. Piken e dyte po e le pambaruar se nuk ja vlen ta vazhdoj- per me teper qe ju do t'ju kujtohen te pakten 10 shfaqje te tjera teatrale qe i kemi pare ne femijeri (Shtese: Pallati 176 nuk llogaritet, si i pare ne "rini" qe eshte. Mund te llogaritet "Kur festohej nje ditelindje" dhe shfaqeje te tjera te para tek teatri i kukullave).

Pike se katerti. Kujtimi i teatrave shqiptare e shpuri mendjen time te cakerdisur tek vargjet "Ai qe ju mblodhi naten e nentorit/ 33-vjecar at'here ishte/ me vete kish mesimet e tetorit/ dhe Marksin e Leninin kishte". Vargjet jane shkeputur nga nje poeme qe dija permendesh dikur (shyqyr zotit pjese te poemes jane fshire nga kujtesa). Gjithsesi Lenini, me kujtoi nje tjeter teater.

Pike se pesti, ky teatri kish' te bente me Leninin qe vizitonte nje shtepi femijesh ku femijet duhet ta hanin te gjithe ushqimin derisa te kishin pjatat e pastra. Ky kujtim ne fakt nuk ishte dhe aq "optimist" sepse me kujtoi ushqimin me te detyruar te gjyshes po nejse.

Pike se gjashti: Pse shkruaj budallalleqe? Po sepse GJERAT E RENDESISHME i kane menduar shume me mire, e madje dhe shkruar tashme, te tjere(para meje). Hmm kjo fjalia e fundit tingellon me e sakte ne anglisht. "All IMPORTANT THINGS have already been thought and written about by others."

Pike se shtati: Sot jam me nje humor semi-labil (nuk ka fjale ne shqip per kete dhe kush e perkthen i kam borxh nje dru te hajrit) sepse dita e pushimit qe mora per te bere pushim nga puna m'u kthye ne "kungull" si karroca e hirushes ne ora 12 te nates.

Ne anen e "mbare" te medaljes qendron fakti qe tani (meqe orari zyrtar si i punes ashtu edhe i dites se "pushimit" ka perfunduar) mund te shfletoj nje liber per rehatin tim moskokecares. Mund edhe te konstatoj se posti i e-mail-uar i djeshem ishte afishuar. Konkluzioni:
E enjte mbrema + muaji i ri+ liber i ri+ Medium reruns+ my significantly better half = 2 grame e gjysem rehati per sonte.

24 February 2007

Sugar coating

I wonder: What is the point of sugarcoating things?
If people are smart enough to read between the lines they will hate us for pointing out the fallacies in their reasoning.
If they are quite smart they will pretend they did not understand what we meant and try to vindicate themselves some other time.
If they are stupid (or dull) the point will pass by them with no inherent win or lose for anyone. Ok. maybe we will feel better for not "directly" hurting someone's feelings but not quite good enough cause the real point never made its way "across".
We have to admit (in our heart of hearts) that we are judgmental, prejudiced, biased, know-it-all-ers. We don't have to admit (albeit it's a fact) that we might (pontentially) be wrong sometimes. So instead of facing the "music" and accepting the rights as rights and the wrongs as wrongs we go along and compromise with ourselves.

We say approximately what we meant to say but we "sugarcoat" it so that we can flatter ourselves for stearing clear of the conflict that might have arousen. We pretend that the ball is in the other' s court while we still have control of the situation. Nonsense.
Yes, we have survived a clash completely unscathed.
But to what purpose ?Is it only so that we become conscentious to having bartered with our principles and given them away for nothing.

Bottomline. Let's ban the sugar coating and the compromising. They ain't worth the pain they cause if our "self" has to pay the price.

/Elais

P.S.: I know, I'm out of character since as a libra I have to be "diplomatic". Thank god for the fact that my "balance" has to be achieved so in the search for balance I am allowed to question my own motives as well as actions/reactions. Questioning good will and compromises is only the first step.
P.P.S.: You might notice the missmatch of the attached picture with the logic of my reasoning. It's actually not a missmatch. They have compromised to having a bit of what they want though not ALL they want. Furthermore, they are aware of having compromised (bartered with their own needs).

//Deinde scriptum

10 February 2007

Multitasking dhe mungese perqendrimi

Po bej shume gjera dhe asgje njekohesisht.
Lexoj Glamour (jo numrin e shtatorit qe duket ne foto por ate te shkurtit) nderkohe qe po ndjek ne TV naten e dyte(nga kater te fazes se pare) te festivalit te kenges "Melodifestivalen" ku konkurrojne 8 kenge qe 2 prej tyre te mund te fitojne te drejten e shansit te dyte kurse 2 te tjera te shkojne direkt ne finale.
Njekohesisht lexoj disi e shperqendruar nje roman kriminalistik te autorit Stig Larsson "Män som hatar kvinnor" qe aktualisht eshte nje nga 10 librat me te shitur ketu. Shoh ne internet rifreksimet e dites se blogjeve qe ndjek, shoh ne youtube copeza humori dhe lexoj grimca lajmesh telegrafike nderkohe qe flas ne telefon (kur nuk gricem nese eshte apo jo radha ime per te mbushur filxhanet e zbrazur te kafese).

Me kalojne ne mendje 1001 mendime (idiote dhe jo te tilla) qe nuk ja vlen ti coj deri ne fund (se pertoj ose s'ja vlen), te cilat duke kaluar marrin me vete si kohe ashtu dhe ato therrime perqendrim qe me kane ngelur. Diku dikur, lexova se grate kane aftesine te mendojne disa gjera paralelisht, nderkohe qe burrat i bejne gjerat "nje nga nje". Ishte shkruar ne nje menyre pozitive, si tip komplimenti apo pergezimesh nuk di.
Megjithate sa here me kujtohet si koment, irritohem. Me irriton kushtezimi gjinor prej se cilit edhe po te doja te mendoja vetem nje "mendim" te vetem deri ne fund nuk do ta beja dot.
Sepse njekohesisht me ate mendim do te isha duke menduar listen e ushqimeve per te blere, oraret e mbledhjeve, lajmet e degjuara, vizitat e planifikuara, muziken e deshiruar etj etj etj.

07 February 2007

Kaos...

Doja te shkruaja per plot gjera sot, por me duket sikur nuk shkruaj dot per asnjeren tamam.
Po i rendis shkurt.

a) Nje shoqja ime u transferua ne nje qytet tjeter. La apartamentin, shiti biznesin (e te shoqit), mori femijet dhe iku. Iku me gjithe te shoqin ne fakt por duke qene qe ajo eshte shoqja ime dhe jo ai nuk i takon te harxhoj rreshta. Per me teper ajo do te udhetonte vetem ngaqe ai eshte transferuar para 2 javesh dhe po merret me "instalimin" ne qytetin e ri. Nuk me besohet. Jo se kemi qene aq te lidhura sa te hynim e te dilnim c'do dite por gjithsesi ishte ketu, afer, gjithmone. Po te me "duhej" apo t'i "duhesha" nuk ishim me teper se 30 minuta nga njera-tjetra.
Dje kur u takuam si here e fundit para nisjes nuk me besohej. Nuk me besohet akoma....


b) Doja e shkruaja per "varesine" ndaj blogjeve dhe blogimit.
Lexova sot (gjate drekes kur doja te hiqja mendjen nga puna) nje artikull interesant ne revisten "shkencore" (e kuptoni shpresoj qe jam ironike) GLAMOUR. Gjithsesi artikulli i jepte drite fenomenit qe na ka pushtuar te tereve ne (po, edhe TY perderisa je duke lexuar kete blog).
Nevoja qe ndiejme per te qene te mireinformuar me jeten e njeri-tjetrit, me mendimet e njeri-tjetrit si dhe per te rifreskuar faqet e internetit cdo 30 sekonda se mos ka dale ndonje postim/koment i ri. Kishte edhe disa keshilla per te evituar "varesine totale" ndaj blogjeve por duke qene se une kam frike se po t'i postoj ketu ju do filloni ti ndiqni po e evitoj problemin :P

c) Gafat qe na bejme te qeshim
Pata nje diskutim (prape ne pune ..atje ku behet pjesa me e madhe e thashethemeve/diskutimeve te dites) per incidentet me te cilat qeshim.
Dikush tregoi sesi gabimisht kishte mbyllur veten jashte ne ballkon te nje apartamenti ne katin e trete. Kishte qene e premte mbrema dhe ata qe kalonin poshte pallatit ishin ne gjendje "festive" ndaj askush nuk ju pergjigj thirrjeve te saj. Pas disa oresh nje komshi cigarepires kishte dale ne ballkonin e tij dhe si perfundim pas nje diskutimi ishte thirrur nje specialist i cili pasi kishte "shqepur" drynin e deres se jashteme kishte hapur edhe deren e ballkonit dhe e njohura ime ishte rikthyer ne "baze". Ne qeshem kur u tregua gafa dhe dikush sugjeroi qe "specialisti" ndoshta akoma e tregon si histori "budallalleku" nga profesioni i tij.

Ky koment mua nuk ma mbushi mendjen. Jo per gje po mendoj se disa here njeriu e harron se pse qeshi. Mban mend qe u ndie mire, qe u be nje ambjent gallate por jo "ndodhine apo gafen" qe shkaktoi te qeshuren. Te gjithe ata qe moren pjese ne bisede e kundershtuan "vrejtjen" time.
Si thoni ju ? Vertet nuk ka harrese per gjerat e lezetshme ?

d) Kriminalistika
Ose me sakte romanet policore. Ku e gjejne frymezimin njerezit per te shkruar te tille.
Pyetja me lindi sepse jam duke lexuar nje seri librash te tille keto jave.
C'u mungon ne jete nje juristeje, nje ekonomiste, nje gazetare, nje mjeke (pervec parave qe fitojne nga librat) qe i detyron ato te krijojne "vrasje" dhe intriga. Apo jane krijime te tilla te vetmet krijime qe shiten?

01 February 2007

Don't dwell on the flaws...

"It is important to remember that your troubles are probably more apparent than real, no matter how real or significant they seem."
The sentece above is a quote from a prediction for the day. I feel like I need to remember it and here's why....

I am troubled. I am angry with myself. I am angry because I had to turn down a weekend's "money for nothing" effort because I have to much to do at work and I have no free time to take on the assignment. I am angry with myself because I had to be egoistical.
I am angry with myself because once I had said NO to being a guide to some italian tourists I felt I had let the people that were asking me of the favor down.
I am angry with them for making me angry. I am angry with them for not taking no for an answer and trying to persuade me.

I am angry because I felt that chatting about with 50 tourists for n hours after a150% work day on friday plus enlightening them with bits of history for about 5 hours on sunday (time on which I had planned to catch up with other work related projects) felt like such a burden that I din't trust myself to do it. And no amount of money in the world would have changed the fact that I din't want to do it. Even if they tried to say that I hade missunderstood the amounts to begin with. Stupid people. It's not about the money you know.

I am angry because taking on the assignment would rattle me wayyyyyy out of my comfort zone. I am angry because when push comes to shove I am a pleaser. I hate to displease myself. I hate to displease others. My logical self's cornering of my real self into going out of my nature, forcing me to say no does no good to my ego. No good at all.