27 August 2014
Muzikë me vlera - tekst i shqiperuar
18 August 2014
Verserad
Den kom
oväntat, efterlängtat, eftersökt
Och regnet föll
oväntat, efterlängtat, stört
Den tog
ifrån oss sommarens tanklösa attribut
förväntningarna istället
slås upp stort
SUCK: Nej det går inte att rimma meningsfullt på svenska!
Tack google för en bild av Björskatafjärden. Om än sommrig sådan.
09 April 2014
Att tappa fart och hitta det igen
Och så slappar man en stund. Och så skärper man sig igen.
Jag tror jag är där nu. I skärpningens stund. En liten stund. En kvart eller så räcker långt.
09 October 2008
Pse muzike nga Wendy McNeill ne postin paraardhes
Behej fjale per nje iniciative te
Per nje cmim shume te pranueshem (madje te ulet) mund te shohesh nje koncert nje oresh gjate orarit te drekes ne te njejten kohe qe shijon dreken ne nje nga sallat e shfaqjeve te shtepise se kultures. Salla eshte kompletuar me tryeza ngrenie dhe stola ne vend te karrigeve te auditorit qe zhvendosen automatikisht. Menyja eshte zakonisht ne forme bufeje (ha sa te ngopesh) me disa sallata, patate te pjekura ne furre, oriz, makarona dhe mish ose peshk.Dreka pasohet nga kafe dhe embelsire (of course). Ideja eshte qe gjate drekes te jepet mundesia te njihesh me nje forme te re shprehjeje (muzikore kryesisht) dhe
Artistet zakonisht japin edhe dy ose me shume koncerte te gjata po ate dite ose javet ne vazhdim dhe perfitojne nga dreka per te promovuar materialin e zotesine e tyre.
Te premten e kaluar ishte radha e Wendy McNeill. Nje kanadeze qe jeton ne Suedi, Wendy ajo percjell nje ndjesi vetmie teatrore me muziken e saj. Si nje rrefimtare perrallash ajo pershkruan kafshe e njerez surreale dhe ngjarje e ndjesi reale. Muzika eshte dramatike dhe melankolike. Perdorimi i fizarmonikes qe ne e shoqerojme me
07 September 2008
Fillimvjeshte ne bregdetet veriore



a) vajze qe vallezon ne natyre-ose peme
b) liqerth -ose gji detar i nje gadishulli i krijuar nga drure te zhvendosur nga deti
c) lule vjeshte - ose kerpudhe
13 June 2008
Lisa Ekdahl "Kush e di (Vem vet)"
Shqip: Kush e di? - nga Lisa Ekdahl
Ti si peralle je, shume ireal per te qene i vertete.
Qe ne u poqem, nje peralle ne vetvete.
Mundeshim po kaq lehtesisht
kurre mos qeme takuar.
Apo thua qe takimi yne
qe para lindjes qe paracaktuar?
Ref: Kush e di, sigurisht jo ti
Kush e di, sigurisht as une
Anje nga ne s'di gje tani
Sot vertet nuk dime kurregje.
OrgjinaliVem Vet- Lisa Ekdahl
Du är en saga för god för att vara sann
det är en saga i sig att vi funnit varann
vi kunde lika gärna
aldrig nånsin mötts
eller var vårt möte
redan bestämt långt innan vi fötts
Ref:vem vet, inte du
vem vet. inte jag
vi vet ingenting nu
vi vet inget idag
05 June 2008
6 qershor- dita kombetare e Suedise
Sot eshte feste. Vendosur me nje urdherese te vitit 1983 ku konfirmohej se 6 qershori eshte dita kombetare e Suedise dhe gjithashtu dita e flamurit. 6 qershori eshte festuar si dita e flamurit qe ne vitin 1916. Se fundmi, ne 2005 kjo dite eshte edhe dite pushimi kombetar. Caktimi i 6 qershorit si dite feste kombetare (dite e kuqe) solli per pasoje humbjen e statusit te festes per diten e dyte pas Rreshajave (SE- Annandag pingst, ENG- Whitsun). Ne nje urdherese te vitit 1996 specifikohet gjithashtu qe dita kombetare eshte nje dite ne te cilen njesite ushtarake pershendesin flamurin me bateri qitjeje.
6 qershori eshte qujatur historikisht dita e Gustav Vases, Dita e flamurit, dhe tanime dita kombetare e Suedise. Percaktimi i kesaj date si dite perkujtimore kombetare eshte bere diku ne shekullin e 18. Filloi si perkujtim i dates 6 qershor 1523, kur Gustav Vasa u kurorezua mbret i Suedise dhe kur Unioni i Kalmarit u shfuqizua perfundimisht duke i lejuar Suedise te ribehej nje shtet me vete.
Forma e qeverisjes se suedise u reformua pikerisht ne 6 qershor 1809, dhe po e njejta date u perdor ne reformen e trashegimise se titullit te mbretit ne vitin 1974.
6 qershori si dita e flamurit eshte festuar qe prej viti 1916. Nismetar ishte Arthur Hazelius, krijuesi i muzeut te veprave nordike (Nordiska museet) dhe i keshtjelles e parkut zoologjik Skansen te Stokhomit. Nisma ishte pjese e nje perpjekjeje per te percaktuar data festimi per fenomene te ndryshme nen frymen nacionaliste te periudhes. Nisma ishte gjithashtu nje mundesi per te grumbulluar te ardhura per parkun zoologjik dhe muzeun.
Disa historiane permendin (pa mundur te vertetojne te dhenat) se ne qershor 1893 u organizuan nje seri festimesh me tematike kombetare. Te gjitha ditet kur u zhvilluan festimet ra shi, me perjashtim te 6 qershorit gje qe beri qe shumica e vizitoreve dhe festuesve te merrnin pjese pikerisht ne festimet e asaj dite. Hazelius shkruan ne ditarin e Skansen per vitin 1893 "ketu ne Skansen, 6 qershori, dita e Gustavit, eshte percaktuar dhe festuar dhe do te vazhdoje te festohet qe sot e tutje si dite perkujtimore e heroizmave atdhetare, dite kombetare".
Urdheresa e vitit 1983per ta bere dite festive zyrtare 6 qershorin eshte nenshkruar nga Carl Axel Petri ne periudhen e fundit te Carlit si minister i drejtesise.
Forma e tanishme e qeverisjes dhe formimit te parlamentit (Riksdagen) u ratifikua ne 6 qershor 1974. Propozimi 2004/05:23 qe rezultoi ne urdheresen e viti 2005 ku 6 qershori u shpall dite e kuqe, thuhet nder te tjera se ky ndryshim do ta bente diten me te rendesishme sesa kur vetem emertohej si dita e flamurit dhe dita kombetare.
Nje tjeter perfitim me kete dite ishte se do t'u krijonte mundesi suedezeve te "mblidheshin" reth nje date te caktuar ashtu si dhe te huajit qe gjithmone cuditeshin qe nje feste e tille nuk ishte dite pushimi. Per me teper edhe ata persona qe do te fitonin shtetesine/kombesine suedeze do te mund ta festonin ate pikerisht ne kete dite.
Sindikatat suedeze ishin kritike ndaj nderrimit te dites se pushimit sepse ne praktike kjo dite nenkupton me pak dite pushimi per punonjesit. Ne rast se 6 qershori eshte e shtune ose e diele ajo nuk sjell nje dite pushimi te premten apo te henen pasardhese. Nderkohe dita e rreshajave (me diten e pushimit te se ciles kembeu vendin) bie gjithmone diten e hene dhe rrjedhimisht garantonte nje dite pushimi per te gjithe, cdo vit.
Permbledhur nga Wikipedia etj.
12 February 2008
More history on vacation
Minnesota eshte afer Kanadase. Minneapolis eshte nje nga qytetet e njohura te Minnesotes (jo kryeqytet) ne te cilin vjet u shemb nje ure. Lumi i Missisipi fillon ne Minnesota. Ne shtetin e Minnesotes ka shume njerez me orgjine suedeze. Minneapolis dhe StPaul jane bashkangjitur aq shume sa quhen qytete binjake (twin-cities)
Ajo qe di tani eshte dicka me teper (kuptohet). Pershembull Minnesota njihet per liqejte qe jane mese 10 000. Per veren e kendshme dhe te lagesht dhe dimrat e ftohte dhe me ere te mprehte brisk qe e rrit proporcionalisht ndjesine e te ftohtit. Gjate vizites ne Minnesota zbulova gjithashtu qe dija plot gjera te tjera qe kishin te benin pikerisht me kete shtet por qe une nuk i kisha "lidhur" me njera-tjetren. Per shembull fakti qe nje nga autoret e mi te preferuar vjen nga St. Paul Minnesota (po flas per F.Scott Fitzgerald).
Apo fakti qe nje nga musicals me te njohur te kompozuar nga Benny Andersson dhe Björn Ulveus (Benny dhe Björn te njohur si dy B-te e ABBA) titullohet "Kristina nga Dufvemåla" dhe merr spunto nga nje seri prej kater librash qe mund te quhen liber "themeltar"apo madje madje "bibel" mbi emigracionin.
Seria e perbere nga Mergimtaret (org. Utvandrarna. eng The Emigrants), Drejt tokes se premtuar (org. Invandrarna. eng Unto a good land), Kolonia e re (org. Nybyggarna. eng The Settlers) dhe Letra e fundit familjes (org. Sista brevet till Sverige. eng The Last Letter Home) eshte shkruar nga Wilhelm Moberg dhe rrefen epopene e emigranteve suedeze qe moren rrugen per ne Ameriken e "mundesive"ne fillimin dhe mesin e shekullit te nentembedhjete. Mese nje milion vete emigruan (krahaso me faktin qe popullsia aktuale e Suedise eshte rreth tete milione) dhe here lane kockat, here shpresat dhe nganjehere paten fatin te arrijne ate qe deshiruan ne po te njejten Amerike.
Aktualisht vetem 1,4 perqind e popullsise (shifra vjen nga census bureau) ne Minnesota ka prejardhje suedeze pra shume gjera kane ndryshuar.
Nder gjerat tipike suedeze ne Minnesota eshte qyteza Lindstrom qe e ka marre emrin nga emigranti Daniel Lindtröm me prejardhje nga Hassela (qytet me te cilin qyteza e Lindstrom eshte e binjakezuar dhe ka shkembime jo vetem turistike por dhe ekonomike e kulturore). Ne Lindstrom mund te soditet statuja Karl-Oskar dhe Kristines- dy personazhet kryesore te epopese se emigranteve. Ne afersi te Lindstrom eshte edhe varreza "Glader" ku glader ishte nje emertin i perdorur per ushtaret ne Suedi ne fillimin e shekullit te nentembedhjete si dhe emri i personit qe zoteronte tokat ku eshte ngritur varreza, perkatesisht Anders Peter Nilsson Glad lindur 1853 ne Furuby te Suedise. Vete shkrimtari Vilhelm Moberg jetoi per pak kohe ne nje nga pronat e ndodhura prane varrezave Glader teksa bente kerkime per vepren qe do te shkruante me pas. Pamje nga varreza paraqiten edhe ne filmin "Toka e Re" qe bazohet ne librin e dyte te serise. (Foto e bashkengjitur tregon statujen e Moberg me bicikleten e tij teksa ndiqte gjurmet e emigranteve dhe studionte ne biblotekat kishtare rrotul Lindstrom. Marre ashtu si dhe fotot e tjera te keti posti nga http://www.christers.se/).
Vizita ne gjurmet e Moberg dhe emigranteve suedeze me coi edhe ne Taylor Falls si dhe ne Chisago. Chisago ishte fillimisht nje fshath me vetem gjashte banesa kur kolonizatoret e pare suedeze mberriten ne fillim te 1850. Ne 1854 u ndertua kisha e Chisago Lake Church ne varrezat e te ciles pothuaj te gjithe guret bartin emra me orgjine suedeze.
Pak me tej ne Scandia gjendet edhe Muzeumi i Gammelgarden (fshati i vjeter) qe perbehet nga gjashte ndertesa druri te periudhes 1850-1860, nder te tjera njesine e pare mjekesore, banesen e priftit si dhe disa banesa emigrantesh. Njera nga ndertesat perdoret tanime si muze shkollor sepse ne te mesonin shkrim dhe katekeze femijet e emigranteve.
Nga gjerat me imponuese qe pashe gjate vizites ishte ndertesa qe shikoni ne foto dhe qe ndodhet ne Minneapolis. Per nje moment me beri te deshiroja qe shqiptaret te kishin te njejtin dedikim ndaj ruajtjes se historise se tyre sa kemi dedikim dhe nerv te merremi me politike apo te diskutojme njerin apo tjetrin politikan sharlatan e kokegdhe.
Ndertesa eshte per momentin qendra e Institu
Ne te njejten ndertese mund te soditej mozaiku i meposhtem i bere prej qelqi te ngjyrosur qe paraqet renien e Gotland orgjinali i se ciles ndodhet ne Visby.
Po ashtu ne ambjentet e institutit mbahen shpesh shfaqje, ekspoze, kokteje si dhe festohen tradicionalisht festa suedeze si Midsommar, krishtlindjet, Lucia etj. Keto dite ne muze ekzpozohen nder te tjera edhe skicat e piktorit te njohur suedez Anders Zorn ne nje ekspozite te titulluar "Nga fshataret deri ne presidentet" sepse Zorn gjate jetes se tij ka pikturuar pervec shume njerezve te zakonshem edhe tre nga persidentet amerikane.
Fola gjate per udhetimin ne gjurmen e emigranteve suedeze. Por mund te kisha folur edhe me gjate sepse ishte vertet interesante te ndiqje gjurmet e njerezve qe e kane dokumentuar udhetimin e tyre, qe krenohen me ate qe kane arritur si ne vendin nga vijne ashtu dhe aty ku ndodhen tani. Qe jo vetem nuk e harrojne prejardhjen por bejne gjithcka per ta kujtuar dhe mbajtur gjalle ate qe i ben te ndryshem nga te tjeret qe nga emertimi i vendeve si Mora apo Lindstom deri tek librat e shkruara ne anglisht per te percjelle tek brezat e lindur ne amerike festat tradicionale suedeze si Midsommar apo Lucia.
25 November 2007
Tomas Tranströmer
Trött på alla som kommer med ord, ord men inget språk
For jag till den snötäckta ön.
Det vilda har inga ord.
De oskrivna sidorna breder ut sig åt alla håll!
Jag stöter på spåren av rådjursklövar i snön.
Språk men inga ord.
Tomas Tranströmer ”Samlade dikter 1954-1996”
I lodhur nga te gjithe ata qe vijne me fjale, me fjale por pa gjuhe
Shkova tek ishulli i mbuluar nga bora.
Djerrina eshte e pafjale.
Faqe te pashkruara shtrihen ne te gjitha anet!
Perballem me gjurmet e thundrave te kaproit ne debore.
Gjuhe e pa fjale.
Tomas Tranströmer ”Permbledhje vargjesh 1954-1996”
MEDELTIDA MOTIV
Under vårt förtrollande minspel väntaralltid kraniet, pokeransiktet. Medan
solen sakta rullar förbi på himlen.
Schackspelet pågår.
Ett frisörsaxklippande ljud från snåren.
Solen rullar sakta förbi på himlen.
Schackpartiet avstannar i remi. I
regnbågens tystnad.
/Tomas Tranströmmer/
Dikten är från en bok som heter FÖR LEVANDE OCH DÖDA och som kom 1989
Motiv mesjetar
Nen mimiken tone magjepsese pretgjithmone kafka, fytyra e ngrire e pokerit. Teksa
dielli dalngadale rrokulliset perbri ne qiell.
Loja e shahut vazhdon.
Zhurme si gershere qethese berberi nga shkurret.
Ne qiell, dielli rrokulliset perbri dalngadale.
Loja e shahut mbaron ne Remi. Ne
heshtjen e ylberit.
/Tomas Tranströmmer/
Vargjet jane nga nje liber qe titullohet "Per te gjalle e te vdekur" botuar 1989
Espresso
Det svarta kaffet på uteserveringen
med stolar och bord granna som insekter.
Det är dyra uppfångade droppar
fyllda med samma styrka som Ja och Nej.
Det bärs fram ur dunkla kaféer
och ser in i solen utan att blinka.
I dagsljuset en punkt av v'älgörande svart
som snabbt flyter ut i en blek gäst.
Det liknar dropparna av svart djupsinne
som ibland fångas upp av själen,
som ger en välgörande stöt: Gå!
Inspiration att öppna ögnen.
Espresso
Kafja e zeze ne kafenene perjashta
me stola dhe tryeza te hijshme si insekte.
I shtrenje lengu mbledhur pike pike
mbushur me te njejten force si PO dhe JOj.
Bartet jashte nga kafene te mugeta
dhe e sheh diellin ne sy pa i pulitur syte.
Ne driten e diellit nje pike melhemi te zi
qe shpejt rrjedh ne gurmazin e nje vizitori te zbehte.
I ngjan pikave te zeza te aresyese se thelle
qe ndonjehere i degjon dhe shpirti,
dhe jep nje shtyse bamirese: EC!
Frymezim per te hapur syte.
* per autorin dhe jeten e tij do te flas here tjeter
** perkthimet jane te miat. Shyqeri, Swed nese keni sugjerime ju mirepres.
12 July 2007
Shfrytezim apo kultivim
Zeri eshte i mrekullueshem. Kenget pop te saj kane tekste prej te rriturish me me teper se dozen e zakonshme te "double entendre".
Tekstet e plota mund t'i lexoni tek www.amydiamond.se nen media dhe lyrics.
Ne diskutimin shfrytezim apo kultivim une zgjedh te besoj te dyten domethene prinderit perpiqen t'i hapin asaj rrugen e suksesit ne jete.
Po te mendoja se e bejne vetem per interesin vetjak ...
15 June 2007
Vad kan man skriva om?
Det får en att fundera på att det kanske inte hänger på talangen utan på att bara ge sig i kast med något, se tiden an och skörda frukterna av ens insats. Problemet är att välja VAD man verkligen SKA satsa på.
Ja, jag har funderat ett bra tag på att det kanske inte vore så dumt att skriva en bok.
Helst något som säljer som smör i solsken.
Anledningen till att jag inte gjort slag i saken ännu är för det mesta att jag inte kan bestämma mig. Fantasy säljer. Deckare likaså (om inte än mer).
Men om man skriver en deckare måste man väl placera den någonstans man känner igen sig.
Sedan har vi den där lilla detaljen, språket.
Ska boken vara på svenska ? albanska ? engelska ?
Vilket språk skulle göra det tillräckligt trovärdigt ? Tillräckligt säljvärt ?
Jag kan inte bestämma mig...än.
Men, tack vare min chef som är stöttande "above and beyond the call of duty" har jag börjat fundera igen. Det kanske är dags jag dammar av ett mord på Arlanda. Motivet är semi-transparent ännu men schhhhhhhh.
Tack Ulla!
05 June 2007
Ankth dhe vargje te tjera pa emer-
Nje nga librat poetike te Lagerkvist eshte ai qe titullohet "Ankth". Poezite ne te jane pa tituj.
Jane te ndjera (ne mungese te nje fjale me te goditur). Mua me pelqejne. Po shqiperoj ketu dy poezi qe te percjell te pakten dicka nga vlerat e Lagerkvist. Nese ndonje varg ju duket inkoherent apo i pakuptimte, faji eshte i perkthyeses.
1-
Eshte me bukur kur terret dita
Gjithe dashurite qe permban hapesira
fashitur rrine nen nje drite te zymte
mbi boten
mbi shtepizen tokesore
Cjithcka eshte dhimbje e butesi, me duar ledhatuar
Zoti vete shfaros brigjet e huaj
Gjithcka eshte prane, gjithcka larg e tutje
Gjithcka njeriut ju dha borxh, e huajti
Gjithe eshte e imja, dhe gjithcka do te me merret
Se shpejti gjithcka do me rrembehet
Pemet, rete, toka ku baritem
I vetem
i pagjurme do capitem
Per Lagerkvist- ne shqip
1- Origjinali
Det är vackrast när det skymmer.
All den kärlek himlen rymmer
ligger samlad i ett dunkelt ljus
över jorden
över markens hus.
Allt är ömhet, allt är smekt av händer.
Herren själv utplånarfjärran stränder
Allt är nära allt är långt ifrån.
Allt är givet människan som lån.
Allt är mitt, och allt skall tagas från mig,
inom kort skall allting tagas från mig.
Träden, molnen, marken där jag går.
Jag skall vandra
ensam utan spår.
Ankthi, Ankthi eshte c'me ra ne hise
Plaga e fytit
Klithma e zemres qe gjemon sterese
Qielli mpihet i shkumuar
ne doren e rende te mbremjes
dhe ngrihen pyjet
kulmet e ngrira
kaq shterpa drejt qemerit
te tkurrur te qiellit
Sa e ashper eshte cdo gje,
kaq e ngurte, e erret dhe e heshtur!
Vij verdalle ne kete dhome te erret
Ndjej tehun e mprehte te shkembit ne gishterinj
I cjerr duart deri ne gjakosje .
tek i shtrij lart drejt rreckave te ngrira te reve
Ah, dhe thonjte i shqyej nga gishterinjte
i gervish duart deri ne plage, ne dhimbje
drejt malesh dhe shtigjesh te erresuara
drejt kudhres se zeze te qiellit
Drejt tokes kallkan te ftohte!
Ankthi, ankthi eshte c'me ra ne hise
Plaga e fytit
Klithma e zemres qe gjemon sterese
Per Lagerkvist- ne shqip
2- Orgjinali
Ångest, ångest är min arvedel,
min strupes sår,
mitt hjärtas skri i världen.
Nu styvnar löddrig sky
i nattens grova hand,
nu stiga skogarna
och stela höjder
så kargt mot himmelens
förkrympta valv.
Hur hårt är allt,
hur stelnat, svart och stilla!
Jag famlar kring i detta dunkla rum,
jag känner klippans vassa kant mot mina fingrar,
jag river mina uppåtsträckta händer
till blods mot molnens frusna trasor.
Ack, mina naglar sliter jag från fingrarna,
mina händer river jag såriga, ömma
mot berg och mörknad skog,
mot himlens svarta järn
och mot den kalla jorden!
Ångest ångest är min arvedel,
min strupes sår,
mitt hjärtas skri i världen.

